Det har vært stille på bloggen lenge nå. Jeg har prøvd flere ganger å skrive noen ord. Men det har ikke vært lett. Det har skjedd mye de siste månedene. I familielivet mitt, og jeg sliter litt med hvor personlig skal jeg være her på bloggen. Det handler jo om Snåtte, en barnebok. Men Snåtte er jo også meg, og mange av dere har fulgt dette prosjektet en god stund nå. Dere har kanskje oppdaget at Eirik ikke har blogget på lenge, eller at mange av blogginnleggene er tatt bort.
Jeg prøver, dette blir et personlig blogginnlegg. Men, det blir ikke i Dr. Phil stil altså, så dramatisk er det ikke. Det handler vel bare om livet, slik det er for mange nå til dags.
Begynnelsen er muligens rett sted å begynne… da ruller sikkert snøballen av ord, og det blir en historie dere kan lese og kanskje noen kjenner seg igjen.
Jeg begynte å skrive på Snåtte for syv år siden, og i fem år holdt jeg på helt for meg selv. Litt ensomt, men jeg hadde en læringsvei å gå. Måtte prøve å feile mange ganger, det gjør jeg forresten fremdeles. Så fant jeg ut at jeg ville lære mer innen reklame og grafisk design, jeg søkte jobb hos et reklamebyrå. Sendte inn en ”ut-av-det-vanlige-pinlig” søknad. Jobb fikk jeg ikke! Men Eirik, som jobbet som rådgiver der, svarte meg. Og slik fikk vi kontakt. Han hjalp meg med Snåtte, og ble fasinert av mitt engasjement. Vi ble venner, veldig gode venner, og til slutt kjærester… og så litt for fort, samboere, med fem barn og en aktiv hund. Jeg og mine barn flyttet fra Nesttun til Åsane, byttet skole, barnehage og jobb. En lang og tung prosess, men det gikk. Til det til slutt ikke gikk lenger. Eirik og jeg er fremdeles gode venner. Vi har faktisk bursdag på samme dag, så kanskje vi er mer som et søskenpar.
I dag er jeg og mine barn tilbake til Nesttun og livet fortsetter i andre spor. Eirik hjelper fremdeles litt til med Snåtte, men i bak-kulissene. Han er heldigvis fremdeles en del av heiagjengen.
Den andre boken om Snåtte var godt i gang, men jeg måtte ha en pause når livet tok denne vendingen. Bena må festes på bakken igjen, før jeg så må finne ny giv og energi til det kreative. Det blir en bok nr. 2 og 3 også. Men kreative prosesser tar tid. Og jeg er nå inni en vurderingsfase på hvordan gjøre den neste boken enda bedre. Hva har jeg tid til? Og hva er best for Snåtte? Jeg vurderer å finne en annen illustratør, da det egentlig ikke er mitt felt. Jeg bruker så utrolig lang tid på det. Jeg vil lage historier. Men, jeg må si jeg er utrolig stolt over at jeg har både skrevet, illustrert og gjort det grafiske til den første boken.
Håper du vil følge med meg og Snåtte videre. Mye artig er på gang, det blir en Snåtte-sang en dag også. Mest sannsynlig til høsten.
Hilsen Catharina
