Jeg har et stort forbilde, min venninne Mari Eggen Sager. Hun skriver også barnebøker, Frida-serien som gis ut hos Aschehoug forlag. Hun ble min motiverende stjerne. Det vil jeg også klare! På den ene eller andre måten. Det ble på den andre måten.
For et par år siden stampet jeg i sirup. Det føltes i hvertfall slik. Forlag etter forlag sa nei. Jeg lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på.
- Hvordan kunne jeg teste Snåtte?
- HVA TØR JEG?
- Hva klarer jeg å ignorere at jeg IKKE tør?
Dagen etter kjørte jeg til Lagunen og kjøpte meg en grå parykk. Stakk innom Fretex og fant meg et antrekk verdig Fru Blom. Fru Blom var med i manuskriptet til Snåtte tidligere. Det var i hennes nese Neseby lå. I dag er det ingen som vet… verken hva som skjedde med Fru Blom, eller hvor Neseby er.
Så kontaktet jeg min sønns lærerinne. Og lokket med utkledning og lesestund.
Jeg fortalte til Mari at jeg skulle lese for en femteklasse. ”Hvorfor ikke lage en Snåtte-sang?”, sa hun. Vittig tenkte jeg, jeg kan verken synge, spille eller lage sanger. Spilte i korps på barneskolen, men ble sparket ut da mine rampestreker aldri tok slutt.
Men jeg lagde faktisk en sang. Klunkende på min datters rosa lekepiano satte jeg melodien. Tittelen ble; Æsj a bæsja promp. I ettertid ser jeg at det kanskje ikke var en særlig passende tittel. Men der og da fniste jeg og syntes det var hysterisk morsomt.
Da dagen var kommet kledde jeg meg ut som Fru Blom. Med pute på rompen, og prompepute utenpå, i håp om å lage en promp eller to. Så kjørte jeg min datter til barnehagen. De kjente meg ikke igjen, trodde jeg var mormoren. Etter barnehagen kjørte jeg til skolen, svett og nervøs. Gud så flaut. Heldigvis hadde jeg med meg min venninne og hennes datter. Alt måtte jo dokumenteres.
Jeg banket på klassedøren og lærerinnen åpnet. Det ble fnising, et par oi og... er ikke du moren til… (Litt flau kan man vel si at min sønn var).
Men jeg spilte min rolle, delte ut kake og gaver slik en snill gammel dame hadde gjort og leste. Etter tre kapitler sang vi sangen min. Og gjett om jeg var glad for at disse barna likte å synge. Kan du tenke deg så nydelig det var å høre en gjeng med tiåringer synge;
Æsj a bæsja promp, kjenner du lukten? Erter egg og promp, var det du som prompet? For det var ikke meg NEI.
Du kan se film fra mitt besøk under blogginnlegget.